Det første som slo meg da jeg våknet i dag morges var stillheten. Jeg var alene hjemme, og ikke 27 andre som var rundt meg. Kråkene sang og himmelen var blå. Frokosten med fire grovbrødskriver ble slukt i en fei, og "God Morgen Norge" ble skrudd på. Veldig deilig å være hjemme igjen, samtidig som hodet mitt ennå er litt i Tanzania.
I går reiste vi hjem, i alle fall deler av klassen. De fleste ble igjen på Zanzibar i en uke. Flyturen var lang, og vi måtte vente noen timer i Amsterdam. Der var jeg ikke helt forberedt på kulturforskjellen som møtte meg. For det første var alle "muzunguer", dvs "hvite" eller "europeer", som de fleste tanzanianerne ropte til oss. Til og med vaskemannen var muzungu. For det andre hadde alle det så travelt. Gikk fort og så ned i bakken. Ingen som ropte "jambo" (hei) til oss, smilte eller vinket. Ingen som prøvde å selge meg noe. De gikk rundt i boblejakke og støvletter. Jeg som trodde det skulle bli godt å bli en del av majoriteten, følte meg plutselig litt ensom i det hele. Håper jeg tar med meg noe av den afrikanske kulturen når det gjelder å vise vennlighet, hjelpsomhet og tid til å nyte hverdagen.
Den siste uka var vi på Zanzibar. I Stonetown noen dager før vi dro til Nungwi- sol og badeområdet. Der bodde vi på veldig fine hotell, som var en positiv forandring. Snorklet en dag utenfor en idyllisk øy. Det var veldig fint! Ganske stor forskjell på Zanzibar og fastlandet. Mange muslimer i burqa, flere turister og dyrere. Kulturmessig likte jeg meg best på fastlandet.
Her kommer noen bilder... tok noen hundre, så det er ikke så lett å velge ut... Tror jeg har en svakhet for barn...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar